Å skru med Peggy Guggenheim

thumb_IMG_0001_1024
Mariono Marini, The Angel of the City, 1948. Bronseskulptur plassert i front ved munningen av Canal Grande i Venezia.

Peggy Guggenheim, hennes kunst, liv, makt og skandaler

Det finnes flere berømte Guggenheim museer, og jeg har vært i noen av de. Min favoritt er Peggy Guggenheim Collection i Venezia, i vinterhalvåret, og helst tidlig, når dørene åpnes og det er ganske folketomt. Kunstsamlingen er en blanding av museum og et hjem, og verkene der er av Picasso, Dali, Miro, Max Ernst, Magritte og mange andre av 1900- tallets mest markerte og sentrale kunstnere. Men hvordan havnet Peggy Guggenheim og rytterskulpturen The Angel of the City i front ved munningen av Canal Grande? Jeg tar for meg litt av Peggys historie først, den kan fortelle noe om valget av frontskulptur, så skal vi se nærmere på hennes forhold til konvensjoner.

En av verdens rikeste familier

Peggy Guggenheim (1898-1979) ble født inn i en av verdens rikeste familier. Bestefaren, Simon, hadde emigrert fra Sveits til USA i 1847. Der bygget han og sønnen Meyer opp en formue, på et tidspunkt rådde de over største delen av verdens forekomst av kobber, sølv og bly. Meyer hadde mange barn. Faren til Peggy, Benjamin, var hans sjette, og hadde sansen for det gode liv. For å gjøre historien kort: Han ble familiens uansvarlige playboy, og forlot familiebedriften. Uheldigvis kjøpte han seg også billett og gikk ned med Titanic i 1912. Da viste det seg at kapitalen var forsvunnet, han hadde han blant annet spilt den bort. I etterkant av ulykken fikk Peggy økonomisk støtte av Guggenheim familien, men summen var ikke stor i forhold til hva som var normen i her, likevel: hvor fattig er en fattig Guggenheim? Peggy hadde ikke samme, nesten ubegrensede adgang til midler, men likevel en livsstil og standard langt borte fra det hverdagslige (1).

Samlingen i museet ble bygget opp takket være hennes evne til å ta til seg råd fra kompetente fagfolk. I tillegg kan vi vel si at hun til tider var både en god og en rå oppkjøper. » The day Hitler walked into Norway I walked into Leger’s studio and bought a wonderful 1919 painting from him for one thousand dollars» (2), bemerker hun i sin biografi. I forbindelse med andre verdenskrig oppstod ekstra gode tider for kjøp av det nazistene mente var «Entartete Kunst», og hun ble værende i Frankrike til juli 1941. Avantgarde verk var i det hele tatt kontroversielle, og kunne bli sett både som uverdig og provoserende av mange. Det bidrog nok også til at prisene ble lavere. Kunstnerne på sin side fryktet egen sikkerhet, og måtte finansiere en flukt fra nazistene og Vichy-regimet. Peggy engstet seg mest for kunstsamlingen sin, og etter hvert også for andres og egen sikkerhet. Det var ikke uten grunn, hun var jo en jødisk kvinne med en provoserende kunstsamling. Det endte med at hun sendte verkene sammen med møbler og husholdningsutstyr til USA. Så gikk flukten via syd Frankrike til Lisboa, der hun stort sett tok med personer som stod henne nær. Det var først og fremst egen familie, men også andre som hun enten ønsket eller opplevde å måtte hjelpe.

Skandale

I 1946 gav Peggy Guggenheim ut sin selvbiografien sin, Out of This Century: Confessions of an Art Addict. Hun forteller om sin barndom og oppvekst, uten at det er noe sjokkerende å finne der. Men så skriver hun om livet som voksen, inkludert sitt sexliv og tallrike elskere, litt av hvert: både «one-night-stands» og mer langvarige forhold. I utgangspunktet kalte hun memoarene sine Five Husbands and Some Other Men, selv om hun var ikke gift mer enn to ganger. Først med giftet hun seg med Laurence Vail, som ble lett forkledd med navnet Florenz Dale i boken, så med Max Ernst som beholdt sitt virkelige navn i biografien. Blant de som ellers ble betegnet som ektefelle regnet hun med den kjente irske forfatteren Samuel Beckett, han ble kalt Oblomov.  I avisen The New York World-Telegram ble Peggy anklaget for «…not only for her morality (or lack of it) but for the bad taste she showed in admitting it freely…complete abcence of moral resposibility…» (3). Peggys sexliv var vel kjent i kunstverdenen, men ikke utenfor denne kretsen. Det var selvfølgelig også en dobbelt standard her: det ble forventet at kvinner, skulle leve i sømmelig, i alle fall ikke fortelle åpent om seksuelt begjær og sin sex-praksis (4).

342209.jpg-r_1280_720-f_jpg-q_x-xxyxx
Peggy Guggenheim på taket av museet og hjemmet sitt Palazzo Venier dei Leoni i Venezia. Nå er hun gravlagt i hagen der, sammen med 14 av hundene sine.
Peggy Guggenheim
Peggy Guggenheim i egen private gondol, med noen av hundene sine.

Hvorfor skru med Peggy Guggenheim? 

Skulpturen The Angel of the City er skapt av Marino Marini i 1948. Han laget først klassiske portrett byster og statuer av kvinnekroppen. Så ville følge han med i tiden, og tolke klassiske tema på en ny måte. Han har produsert mange versjoner av rytterstatuer, og etter hvert ble formene i disse verkene forenklet. I The Angel og the City strekker hesten seg ut, og legger ørene langs nakken. Både hest og rytter får posisjoner som er frosset fast i tid i den solide bronsen, men på et annet måte virker umulig å opprettholde, fordi de er for anstrengende. Ellers kunne jo dette virke som en ganske glad og fornøyd mann. Men hva skal skrus av og på? Vel, det er jo spesielt en del av den mannlige kroppen som byr seg fram her, det ser vi alle med en gang.  Men hvorfor har han en avtagbar penis?

Peggy Guggenheim eide sin egen privat gondol, og det var flere i området som gjorde det. Blant annet brukte de gondol for å komme til høytider i kirken, Santa Maria della Salute. Synet av den erigerte penisen passet dårlig med hellighet og religiøse følelser. Nonnene passerte på festdager, dette passet seg jo ikke for dem, men Marini og Peggy fant løsningen. Den var enkel: det var jo en kroppsdel som lett lot seg skru bort og fjerne, og det ble gjort på festdagene. Men dette var ikke så ukomplisert som man skulle tro, her oppstod rett og slett et nytt og uventet problem. Peggy holdt tallrike fester i stor stil, og skulpturen står ganske ubeskyttet til. Enkelte av de inviterte ville gjerne ha med seg noe fra samlingen, en slags suvenir, og fristelsen ble for stor eller rusen for heftig. Dermed ble penis skrudd av og stjålet flere ganger (5).

Hvordan kan denne historien og skandalen summeres opp? Peggy Guggenheim: mektig og grenseoverskridende i kunst og liv? Kanskje Peggy svarte best selv i et intervju om boken: «It’s more fun being a writer than being a woman» (6). Ett spørsmål gjenstår: hva har skjedd videre?

thumb_IMG_2276_1024
Santa Maria della Salute, ved munningen av Canal Grande i Venezia

Hvordan er det i dag?

Jeg har ikke forsøkt selv, men registrerer at det hele kanskje ikke er så opphissende lenger?

 

 

(1) Rylands, Philip, forord i «The story of a museum collection» i boken Peggy Guggenheim Collection, utgitt av Guggenheim Museum Publications, først i 1983, min utgave er fra 2007, s. 9.

(2) Dearborn, Mary V. i boken Peggy Guggenheim. Mistress of Modernism, utgitt av Viargo  Press, først i 2005, min utgave er fra 2009, s.199.

(3) Samme bok, s. 289.

(4) Samme bok, s. 290. Å bemerke i tillegg er at Peggy Guggenheim giftet seg to ganger. Først med Laurence Vail som hun fikk to barn med, Sindbad (1923-86) og Pegeen (1925-67). Sindbad så lite til sin mor. Pegeen ble kunstner, og noen av hennes verk er utstilt i Peggy Guggenheim Collection. Imidlertid strevde Pegeen med psykisk lidelse store deler av livet, og døde trolig av overdose.

(4) Samme bok, s.316.

(5) Samme bok, s. 291.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s