Hvem trenger pidestallene? Om kjønn makt, blikk og drama i mannsbastionen

IMG_3056
Byste i Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus

 

Da jeg begynte å studere medisin ved Universitetet i Bergen i 1983 forkynte en foreleser at dette kullet nok var det siste før kvinnene tok over. Det ville bli flest kvinnelige studenter på neste kull, og dermed ville all status falle bort fra yrket, mente han. Ja, slik så han oss håpefulle studenter, flokken var delt i to: de som hegnet om makten og de som rev den ned. «Slik vil det gå!»

7. september 2018 skrev Bergens Tidende på lederplass om Berit Svendsens avgang i Telenors konsernledelse. Der står det at bedrifter ikke kan styres av kjønnspolitikk alene, og om useriøs innblanding av likestillingsminister Linda Hofstad Helleland da hun tok opp den uholdbare svikten i mangfold i Telenor-ledelsen. For ledelse er mer enn kjønn, og såpass burde en likestillingsminister fra Høyre forstå, var konklusjonen i avisen. I høst gav Helene Uri ut boken Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Den handler om hvordan kvinner og menn snakker og omtales, og hvordan vår språklige kultur devaluerer og holder kvinnene på plass. Tilsvarende forhold gjør seg også gjeldende i den visuelle kulturen, det vil si hvordan vi  oppfatter, tolker og tar til oss det vi ser. Det dreier seg og slett om visuell kommunikasjon. Hvordan kan kunstverk brukes som brikker i sosiale maktspill?

Jeg velger et eksempel fra min egen arbeidsplass som er Haukeland Universitetssjukehus. Utgangspunktet er Store auditorium i Sentralblokken, og her foregår det mye undervisning. Hvilke visuelle rammer gir auditoriet for denne virksomheten? Av og til må vi tenke gjennom hvordan arven, sykehuskulturen, blir gjort synlig. Vi skal se nærmere på bilder og skulpturer i dette auditoriet, og til slutt: finnes det  håp der ute? Det dreier seg om innspill fra en mannsbastion anno 2018.

 

Fotografiet i Store auditorium

allm_te_sa_-2_0x2830x29
Fra møte i Store auditorium i Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus (HUS).

På auditoriets venstre vegg finner vi portrettet av Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) som oppdaget leprabasillen, og slik bidrog han til sentral viten om spedalskhet. Fotografiet av han er det største verket i rommet, det er blåst opp i en definitivt «larger than life» størrelse. Et så stort format gjengir ikke bare personen som er avbildet. Det er ikke bare legen selv, men monumentet over han vi ser.

IMG_3066
Portrett av Gerhard Armauer Hansen, Store auditorium , Sentralblokken, HUS.

I kunsthistorien er verkets størrelse diskutert i flere sammenhenger, og det som kalles betydningsperspektivet er brukt langt tilbake i tid. Vi ser det for eksempel i en avbildning av Nebamun, en farao som er ute og fanger fugler på Nilen. Han er uforholdsmessig stor i forhold til konen og datteren som er de to andre personene i bildet. Men dette er ikke et familieportrett. Bildet forteller noe helt annet, nemlig hvem som har status og makt. Figurenes størrelse er avhengig av hvilken posisjon de har i det sosiale hierarkiet. Og om vi ser verkene i Store auditorium i samspill understreker størrelsen at Armauer Hansen nettopp er det billedteksten sier: «den norske lege som har vunnet størst internasjonalt ry». Han er den myndige sjefen og personen som visuelt sett dominerer rommet.

Mar_2009_0589
Farao på Nilen. Nebamuns grav, ca. 1350 f.Kr. British Museum, London.

 

Bysten på pidestallen 

I venstre hjørne er bysten av overlege Jens Andreas Holmboe (1827-76) plassert på en pidestall, med navnet skrevet i gull, den guddommelige fargen. Ansiktet er fremstilt like stivt som en maske, og blikket er himmelvendt.

IMG_3132 (1)
Byste av overlege Jens Andreas Holmboe, Store auditorium, Sentralblokken, HUS.
250px-Rome-Capitole-StatueConstantin
Keiser Konstantin, 325, Kapitolmuseet i Roma.

Dette verket kan minne om gjengivelsen av den romerske herskeren. Når en ny keiser inntok tronen, ble portrettet av han sendt rundt til alle provinsene i det store Romerriket. Det var ikke tilfeldig at det ble lagt ned et så stort arbeid i det vi lett kan oppfatte som «bare» en utsmykning, det var et politisk valg. Bystene representerte keiseren, på denne måten ble hans tilstedeværelse i rommet tydelig, og slik befestet de også hans maktposisjon. Det himmelvendte blikket viser til keiserens guddommelige oppdrag og inspirasjon, og vi kan se det i bysten av Keiser Konstantin. I en forelesning i Store auditorium ble bysten av Holmboe kommentert. Til min overraskelse ble enda en skulptur av en innflytelsesrik mann etterlyst, en begeistret lungelege ville gjerne hatt tidligere helseminister og ”røykelovens far”  Dagfinn Høybråten plassert der på akkurat samme måte.

 

Maleriet som viser kirurgi og bedøvelse

Det henger to malerier på høyre vegg. Det første vi skal ta for oss viser overlege og direktør for Bergen sykehus Jørgen Christian Aall Sandberg (1850-1942) som er sjefen og aktiv i operasjonsfeltet. Mannen ved siden av, Trygve Serck- Hansen (1890-1966) er en betrakter med hendene godt plantet på ryggen. Det er et signal om at han har ingenting å gjøre i operasjonsfelt. Så ser vi kirurgens assistent, Hans Olav Hognestad (1886-1948), som holder en hake slik at Sandberg skal få bedre oversikt i operasjonsfeltet. Kvinnene er presset ut i ytterkant av verket, de opptar vel omtrent en femtedel av maleriet, og de assisterer det som skjer. Sykepleier Tora Ercihsen (1893-1954) gir narkose, og operasjonssykepleier Jenny Waage (1879-1954)  sørger for blodtransfusjon. Begge disse hadde viktige oppgaver, de overvåker og behandler pasientens vitale funksjoner. Dette er slett ikke enkelt, men kvinnene er i underordnet posisjon. I realiteten er den betraktende legen som er den mest perifere personen i handlingen som går for seg i bildet (1).

IMG_3133.jpg
Maleri som viser kirurgi og bedøvelse. Store auditorium, Sentalblokken, HUS.

 

Maleriet som viser en visitt

I det andre maleriet ser vi professor Hermann Gerhard Gade (1901-1972) som går visitt med en oppmerksom og lyttende sykepleier, Ruth Kristensen. Hun ble nok omtalt som sykesøster, sykepleierske eller helst bare søster eller søster Ruth. Det ser ut som hun noterer Gades ordinasjoner i en liten bok. Ved siden av står en ugjennkjennelig mann i legefrakk. Så er det ytterligere to sykepleiere i bakgrunnen (2). De diskuterer noe, og er kanskje en del av sengevisitten? Min tante, Gerd Karoline Berget, ble utdannet og arbeidet på Haukeland i perioden rundt 2. verdenskrig. Blant hennes første oppgaver var det å gå helt sist i en slik visitt, og så rykke lynraskt fram for å sette en krakk under overlegen, kirurgen Backer-Grøndal, dersom han ønsket å sette seg. Opprykk fra denne nederste plassen i hierarkiet var å holde fram et håndkle til han. Etter undersøkelsen skulle legen vaske hendene, og fikk denne ekstra servicen for å tørke seg. Kanskje har de to sykepleiere i bakgrunnen lignende oppgaver? Armen til venstre i bildet tilhører enda en sykepleier. Hun er fullstendig anonymisert, representert ved ugjenkjennelig fragment av sin egen kropp. Det ser ut som hun brer dynen over en pasient som nettopp har blitt undersøkt. Bak henne igjen ser vi en annen ugjenkjennelig og navnløs sykepleier, hun er i ferd med å forlate rommet.

IMG_3134
Maleri som viser visitt. Store auditorium, Sentralblokken, HUS 

 

Det sosiale maktspillet

Fortellingen i Store auditorium er også en synliggjøring av maktforhold. Striden står om hvem som skal få utfolde seg, og hvem som skal holdes i sjakk av andres blikk. Kunstverk kan rett og slett bli en del av maktspillet mennesker i mellom, både når vi gir oss selv og når vi gir andre, en identitet. Slike koder er vi gjerne ikke bevisst, men budskapet siver likevel inn. Dette utvalget av kunst er langt unna en kultur der kjønnene er likestilte. Derfor trenger ikke vi å bli omgitt av flere fremstillinger av tidenes maktvinner: den hvite europeiske mannen.

 

Er det håp der ute? Drama i mannsbastionen

img_4462.jpgimg_4463.jpgimg_4464.jpgIMG_4465

Denne billedsekvensen er tatt fra Dagsrevyen 19.00 i NRK i slutten av november 2018. Den viser den norske skihopperen Robert Johansson som satte verdensrekord i skiflyging med 252 m og hans  engasjement i maskinsøm. Syersken, som personen her ganske uventet, men forfriskende, benevnes (se bilde 1 i sekvensen), er Adrian Livelten. Han justerer sømmene på en hoppdress. Med de riktige sømmene vil hopperen oppnå mange flere meter i svevet, og dermed styrkes konkurranseevnen kraftig. Samtidig gjelder det å ikke gå for langt, for her finnes det et regelverk og straff hvis det blir brutt.

Konklusjon: Aldri har en syerske hatt høyere status!

…NRK sabotasje?

 

Litteratur og kommentar

Den som vil lese mer om visuell kultur, kunst og visuell makt kan gjøre det i professor i Kunsthistorie Siri Meyers bøker: Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere og  Kunst og Visuell kultur. En historisk innføring.

(1). Pasientene er passive og oversett i maleriene. Nå snakker vi om aktive brukere av helsetjenester og brukermedvirkning, det var ikke på tale den gang. Dette er annen viktig historie, men den har jeg valgt å holde utenfor her.

(2). For den som vil vite det er mannen som er skjult bak professor Gade Olav Bernhard Ramse, assistentlege ved kirurgisk avdeling. Sykepleieren vi kan se ansiktet til og som står ved vinduet, er Magnhild Reiarkvam, som ble oversykepleier ved datidens raduim avdeling.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s