Maktkampen om ribbeinet

Rembrandt_Van_Rijn,_Die_Anatomiestunde_des_Dr._Nicolaes_Tulp
Dr. Nicolaes Tulps anatomileksjon av Rembrandt van Rijn (1606-69). Her ser vi Dr. Tulp forelese. Sannsynligvis er det leger som står i en halvsirkel rundt han. Noen ser mot armen der senene blir demonstrert. Til høyre er en oppslått bok som andre titter mot, trolig er det et anatomiatlas. Legen midt i bildet ser direkte på betrakterne, antakelig er det for å dra oss inn i handlingen. Lyset lar personene tre tydelig fram, denne «spotlight»-effekten har Rembrandt tatt opp etter den berømte barokkmaleren Caravaggio.

Kunsten og ropet om status og makt

Om vi går bakover i historien, fantes ikke begrepet kunstner, og kunsten var langt ifra fri. Det var den som bestilte verket som bestemte. I renessansen ble malere og skulptører regnet som håndverkere, og deres arbeid ble klassifisert blant mekaniske kunster, artes mechanicae. Optisk teori hørte derimot til blant de frie og prestisje tunge kunstartene, artes liberales. I Firenze startet arbeidet med å omsette den optiske teorien til en geometrisk og matematisk fremstillingsmetode for bildende kunst, det vi kaller sentralperspektivet. Samtidig var det ikke nok å anvende optisk teori i maleriet. Dersom metoden skulle få en bredere anvendelse, måtte den beskrives. I Della Pictura fra 1436, tar Leon Battista Alberti (1404-72) for seg denne prosessen, og han avslutter først del slik: ”We have talked as much as seems necessary, of triangels, pyramides, the cross-section. […] Here I have related only the basic instructions of the art, and by instructions I mean that which will give the untrained painter the first fundamentals of how to paint well” (fra Della Pictura, se kilder). For å være en vellykket kunstner, få status og anerkjennelse, måtte man også forstå, bruke og tilnærme seg naturvitenskapen.

Kirkens makt og naturvitenskapens fremmarsj

I barokken ble døden en offentlig forestilling. Det ble bygget anatomiske teater i flere byer i Europa, det første i Padova i 1594. Disse bygningene ble utformet etter modell fra det romerske amfiteateret. Tilskuerne satt tett på anatomen og liket, rammen rundt disseksjonen lignet skuespillets. Det var forhåndsannonsering, program og det ble solgt billetter. Disseksjonen ble gjerne lagt til karnevalstiden, og det var straffede forbrytere som ble lagt på disseksjonsbordet. Men kirkens lære kom under press, det ble for eksempel oppdaget at kvinne og mann hadde samme antall ribbein, og det var problematisk i forhold til skapelsesberetningen. De geistlige ble mer kritisk til disseksjonen og legen Andreas Vesalius (1514-1564), som hadde gjort kometkarriere og var professor i anatomi i Padova, slet lenge med at han kunne bli tiltalt for likskjending. Den døde kroppen ble en brikke i dette maktspillet, det stod mellom en naturvitenskap som var i støtet, og religiøse dogmer som ble truet.

I 1543 publiserte Vesalius et skrift om menneskekroppens oppbygning kalt Fabrica. Dette skriftet ble trykt om igjen i mange ulike versjoner de neste 200 årene.

9200274_BibliographicResource_3000058489874
I Leyden ble det vel kjente tittelbladet til Fabricia, kalt Opera Omnia, gravert av Jan Wandelaar (1690-75). Det viser en typisk disseksjon og den paradoksale teater- eller karnevalsstemningen rundt den. Tilskuertallet toppet seg gjerne når kjønnsorgangene skulle vises fram, men her ser vi at tarmen er blottlagt. Likevel kan vi vel si at det kvinnelige også er i fokus.
Fifth_muscle_man,_by_Vesalius._Wellcome_L0001648
Slike bilder av en dissekert kropp ble presentert i selve  boken Fabricia, 

 

Opp gjennom historien har det vært mange teorier om hvem som lagde de 85 illustrasjonene til Fabricia. Det vi skal merke oss er at disse plansjene forteller en historie: disseksjonens avkledning av kroppen, først gjennom hud, så muskler og senere til organer, til sist avsløres skjelettet. Liket er ensomt i omgivelsene på disse bildene, og det kan skape en opplevelse av at liket selv skreller av seg ulike vev. Den døde er rett og slett fremstilt som aktivt handlende. Fremdeles ble skillelinjene mellom det døde og det levende ikke trukket så tydelig, noe som kunne føre til at flere historier ble spilt ut samtidig. Nå skal vi se nærmer på hva dette dreide seg om, og det er her Dr.Tulps anatomi forelesning kommer på banen.

Forskjellige forståelses-horisonter møtes i liket

Rembrandt_Van_Rijn,_Die_Anatomiestunde_des_Dr._Nicolaes_Tulp

 

Rembrandt van Rijn sitt verk Dr. Nicolaes Tulps anatomileksjon er malt i 1632 , og skildringen er fra Amsterdam samme år. Dette er disseksjonen av Aris Kindt som hadde begått et ran. Dr. Tulp, som demonstrerer senene i underarmen, var ikke bare lege, men også borgermester og om kort tid skulle det være valg. Han var vitne til at Aris ble ført bort av politiet, og han visste at han trengte et lik til den årlige disseksjonen.

Denne kombinasjonen var ikke spesielt bra for Aris videre skjebne, mens Tulp hadde hellet med seg. Den stakkars forbryteren ble hengt dagen før likåpningen, og Tulp ble gjenvalgt. Det var en maktdemonstrasjon og det hadde en moralsk dimensjon. Forbryteren ble straffet der og da, i det dennesidige, men her dreide det seg faktisk om en dobbelt straff for anatomen fullførte på et vis bøddelens virke. For disseksjonen viste også det oppstykkede liket, og dermed den folkelige redselen for hva som ville skje på den himmelske oppstandelsens dag når kroppen ikke var intakt. I Stockholm i 1705 ble forbryteren Anders Flygare henrettet og dissekert på et lignende vis. Men i Sverige var tankegangen tilgivende når det gjaldt etterlivet. Flygare ble gravlagt under gulvet i Maria Magdalena kirken. Det var en forsoningstanke som lå til grunn for dette: han hadde gjort opp for sine synder ved å stille kroppen sin til disposisjon for et høyere formål.

Et felles trekk for holdningene til kroppen på disseksjonsbordet er at det fremdeles dreide seg om et menneske, et subjekt, og at grensen mellom kropp og sjel ikke var absolutt. Religiøse og politiske betraktninger var nærværende, samtidig var den dissekerte kroppen et redskap for vitenskapen. Disseksjonen var undervisning, og den ble brukt for å tilfredsstille nasjonens vitenskapelige og kulturelle ambisjoner. Den spektakulære stemningen fra Vesalius’ forsidebilde er forsvunnet og erstattet med alvor i Rembrandts maleri. Men det vitenskapelige øyet var forent med det sakrale. Å se sammenføyningene av muskler, skjelett, kar og nervetråder var et bevis på Guds uendelige skaperkraft.

Mot slutten 1700-tallet og utover på 1800-tallet ble også andre typer kropper lagt på disseksjonsbordet. Det kunne være lik fra hospitalet, selvmordere, sinnslidende, prostituerte og barn født utenfor ekteskap. Dermed ble straffemotivet flyttet fra forbryteren til avvikeren. Den som var marginalisert i det nye europeiske samfunnet, som er basert på ideene om borgernes samhold og ansvar, ble straffet for å stå utenfor.

Dr. Tulps anatomileksjon handler om liket som objekt for naturvitenskapen, samtidig var den døde kroppen politisert, og i tillegg fantes det religiøse forstillinger om den dødes skjebne i det hinsidige.

 

Kilder

Alberti, Leon Battista. On Painting, Overs. John R. Spencer, Rev. Ed. New Haven: Conn Yale University Press: 1966, sitat: s. 58-59.

Johannisson, Karin. Kroppens tunna skal. Sex essäer om kropp, historia och kultur. Stockholm: Norstedts Forlag, 1997.

Meyer, Siri. Kunst og Visuell kultur. En historisk innføring. Oslo: Pax Forlag, 2013.

Stueland, Espen. Gjennom kjøttet. Disseksjonens og kroppens kulturhistorie. Oslo: Forlaget Oktober, 2009.

Denne maktkampen har jeg også omtalt i masteroppgaven min.

 

 

2 kommentarer Legg til din

  1. Rolf Senstad sier:

    Takk for denne betraktningen Ingebjørg.

    Liker

    1. Takk for tilbakemeldingen Rolf, og godt nytt år!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s