Hurra for Bleken – 90!

Håkon Bleken feiret sin 90-års bursdag den 9. januar med en oppsiktsvekkende og omstridt utstilling i galleri Brandstrup i Oslo. Dette er politisk kunst. Både Adresseavisen, Dagbladet og nrk har omtalt bildene under som karikaturer av Trondheims ordfører Rita Ottervik.

«Hvis du skulle lure på om bildene kan medføre straff for 90-åringen, er svaret nei, sier advokat med spesialitet på ytringsfrihet, Jon Wessel-Aas. – Karikaturer og tegninger er ikke prinsippielt unntatt straffeloven, men en vanlig karikaturtegning av en offentlig person vil som en klar hovedregel alltid være lovlig (Sommer, Petter)».

Er den politiske karikaturen virkelig den eneste måten vi kan betrakte disse bildene på?

 

bleken:ottervik
Tre portretter av Rita Ottervik, mangeårig ordfører i Trondheim for Ap. Foto: Trond A. Isaksen/Galleri Brandstrup.

Striden 

Bleken er mildt sagt uenig med Otterviks prosjektet på Øya i Trondheim, og måten hun har håndtert det på.

«Jeg har skrevet en del innlegg i avisen, om ting som kort og godt har irritert meg. Jeg har vært fortørnet og forbannet. Da er det å skrive en måte å bli kvitt aggresjonen på. Men det er morsommere å male, og det gir et bedre resultat», sier Håkon Bleken i et intervju med Morgenbladet, gjort i forbindelse med hans 90-års dag (Lindgren og van der Hagen, «Kullsvart Bleken»).

Striden står om et digert bygg, en  idretts – og messehall, som får en samlet grunnflate på 15.000 kvadratmeter. Bygget blir plassert på en vakker og sentralt beliggende tomt. Bleken mener denne tomten er totalt uegnet for et slikt stort prosjekt, opprinnelig var den regulert til parkområde. Han har kalt Trondheims ordfører Rita Ottervik både diktatorisk, maktsyk og arrogant i forbindelse med byggeprosessen. Hun ivaretar ikke demokratiske spilleregler og vanlige folks ytringer og vilje (Fjeld, «Maler ordføreren som en skrekkfigur»). La oss se nærmere på hvordan dette kan ytre seg i Blekens tre portretter.

trondheim bygg(1)
Prosjektet på Øya i Trondheim

Bleken, Ottervik i maleriet

Kunstverkene er litt ulike, to er malerier og her tar jeg for meg verket til venstre. Her ser vi at øynene er overmalt. Det venstre øyet kan skimtes, det er overdimensjonert og oppsperret. Ottervik stirrer mot oss med et ubehagelig blikk. Tennene og ordførerkjedet trer tydelig fram. Kjedet markerer at hun er ordfører, slik fungerer det også som et maktsymbol. Munnen er både urovekkende og dragende. Det er rett og slett noe dyrisk over både den og nedre del av ansiktet. For meg ligner det både et snerrende rovdyr og en sjimpanse. Portrettet rører også ved noe som ikke er så lett å formulere på strak arm, men om vi går tettere på verket, og beveger oss tilbake i kunsthistorien, får vi gjerne et annet blikk på hva som er på ferde.

 

ottervik, gul

Et kunsthistorisk perspektiv på dette verket

Portrettene under er malt av henholdsvis den spanske hoffmaleren Diego Velasquez (1599-1660) og den britiske kunstneren Frances Bacon (1909-92). Bacon er kjent for å male emosjonelt ladde bilder.

Begge maleriene viser Pave Innocent X. Velasquez har lagt mye arbeid i å fremstille klærne og detaljene i pavens stol. Slik har han vist pavens overordnede posisjon. Bacon har brukt dette maleriet som en inspirasjonskilde for sitt portrett av denne mektige mannen. Men hos Bacon er det munnen, tennene og som hos Bleken, det dyriske ved personen som kommer fram. Verket skaper uhygge og virker foruroligende, det representerer makt, raseri og utemmet råhet. Vil vi kalle dette en karikatur av paven?

velasques bacon pope
Diego Velasquez, Portrait of Innocent X, 1650, og Francis Bacon Study afte Velasquez’s Portrait of Pope Innocent X, 1953

Verk 2 av Bleken

I billedserien ser vi at ordførerens tenner glitrer imot oss i et stort smil i det tredje bildet i rekken. Viser det maktens triumferende tilfredshet? Dette verket har en annen komposisjon. Det er delvis bygget opp av kantete former, Otteviks ansikt er faktisk splittet ved hjelp av kantete kutt. Hvorfor har Bleken brukt nettopp disse formene?

I et intervju i Morgenbladet i januar forteller han om sin tilknytning til kubismen, en kunstretning på begynnelsen av 1900-tallet der formene geometriseres. «Fordi den rydder opp! Dette skal være så klart og eksakt som mulig. Man arbeider med form, med volum, med nesten målbare ting». (Lindgren og van der Hagen, «Kullsvart Bleken»).

Dette er kunstnerens forklaring, men Bleken kommenterer ikke meningen som kan legges i dette elementet. For meg virker det som ordføreren har lag på lag med velregisserte hjertelige smil, ytringer og fremtredener, men det gjenspeiler ikke nødvendigvis hennes intensjoner og meninger. Dette kan vi kanskje se av hennes svar til Bleken også:

kubisme bleken

«Jeg gratulerer Håkon Bleken med dagen. Han er en stor trondheimskunstner og en sterk og tydelig samfunnsdebattant. Jeg synes at det er flott at kunstnere har et samfunnsengasjement og at de gjør dette gjennom kunsten sin og ved å engasjere seg i den politiske debatten. Jeg oppfatter disse bildene som en politisk ytring i en sak der Bleken er uenig med Bystyrets vedtak.» (Fjeld, «Maler ordføreren som en skrekkfigur»). Kan det bli mer medietrent og glattpolert? Svaret er uangripelig og i tillegg like plettfritt som Otteviks tenner.

Min konklusjon

Bleken er en samtidskunster og en politisk kunstner. Han peker på kombinasjonen av en fremtredende posisjon i samfunnet, og egen tro på en nærmest uinnskrenket makt. Det kan gjøre oss rasende fordi det utfordrer vår sans for rettferdighet og en åpen demokratisk debatt. Politikerspråket er etablert som en egen sjanger. Til slutt gjør det hele oss kanskje bare resignerte, oppgitt over at ikke noe lar seg endre.

Blekens verk er estisk tiltalende, slik støter form og farge mot innholdet. Da sitter vi igjen med en flertydig følelse, behaget i det skjønne, og kanskje lysten og skrekken i overskridelsen når myndighetens maktovergrep blir vist fram, om vi da oppfatter Ottervik på denne måten. Det er dette mangfoldet av meninger og emosjoner, og referansene til verk langt tilbake i kunsthistorien, som gjør verkene til kunst av ypperste klasse. Karikaturen er mer ensidig. Det er en fremstilling av en person der fremtredende trekk blir portrettert, eventuelt på en lattervekkende måte. Karikaturen er satirisk ment. Det går an å sammenligne Blekens kunst med dette, men den inneholder etter min mening så mye mer.

Selv siterer Bleken noe kunstneren Palle Nielsen, en gang sa: «Jeg kan ikke gi noe positivt til tiden. Det eneste jeg kan gi, er å fremstille det som fører tiden nedover, slik at jeg i hvert fall vet at jeg har vist at dette ikke er veien å gå. Jeg har vist det negative, og det er positivt nok (Lindgren og van der Hagen, «Kullsvart Bleken» ).

 

Kilder

Fjeld, Johannes. «Håkon Bleken. -Maler ordføreren som en skrekkfigur. – Det er få som gjør meg så forbanna». Dagbladet. 08.01.19 https://www.dagbladet.no/kultur/maler-ordforeren-som-en-skrekkfigur—det-er-fa-som-gjor-meg-sa-forbanna/70635289

Lindgren, Lena og Alf van der Hagen. «Kullsvart Bleken». Morgenbladet. 04.01.19. https://morgenbladet.no/kultur/2009/01/kullsvart-bleken

Sommer, Petter. » Her er Håkon Blekens kritiske karikaturer av Rita Ottervik». NRK. 08.01.19. https://www.nrk.no/kultur/her-er-hakon-blekens-kritiske-karikaturer-av-rita-ottervik-1.14370279

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s